Hvorfor satser vi på dette?
Landslag
A-landslagene våre samler og engasjerer hele Norge, noen ganger i begeistring, noen ganger i fortvilelse. Vi har spillere i verdensklasse på både kvinne- og herresiden og utvikler stadig nye talenter som hevder seg internasjonalt. Kvinnelandslaget har kvalifisert seg til alle verdens- og europamesterskap i historien, men har ikke prestert som forventet i de siste mesterskapene. Herrelandslaget har ikke kvalifisert seg til et mesterskap siden 2000.
For å forbedre landslagsprestasjonene arbeider vi målrettet med en helhetlig tilnærming til spillerutvikling, spillestil og rammebetingelser. Dette gjør vi i tett samspill med toppklubber og gjennom vårt landslagsløp fra landslagsskolen, via aldersbestemte landslag og til våre flaggskip på A, med en rød tråd som binder lagene sammen, som er beskrevet i den norske sportslige plattformen. På aldersbestemt landslagsnivå er vi mest opptatt av å evaluere prestasjon og har mindre fokus på resultat. Det er prestasjonen vi først og fremst kan gjøre noe med. Vi jobber med å bygge en tydelig identitet i spillestilen, forbedre de delene av spillet hvor vi ser vi har utfordringer, samt følge med på utviklingen av internasjonal fotball og tilpasse nye trender til den norske modellen.
Statistikk
A-herrer
17 600
Sertifiserte kvalitetsklubber
400
A-herrer
17 600
Sertifiserte kvalitetsklubber
400
Nasjonalt treningsanlegg
Toppfotball handler om marginer, og vi jobber aktivt for å hente ut «det lille ekstra» som kan utgjøre den store forskjellen. Våre beste spillere har ikke mye tid sammen på landslagssamling, hverken på aldersbestemte landslag eller A-landslag. Det er derfor essensielt at vi gjør det vi kan for å optimalisere tiden de er sammen. Her står utviklingen av et nasjonalt treningsanlegg som vil gi spillerne best mulige trenings- og forberedelsesforhold helt sentralt. I tillegg vil det være et nav for alle som jobber i og rundt toppfotballen i Norge. Det vil også være et kraftsenter for kompetanse- og kunnskapsheving som hele Fotball-Norge vil nyte godt av – så vel bredde som topp. Et nasjonalt treningsanlegg er noe de aller fleste av konkurrentene våre har – og som vi trenger for å henge med i en stadig spissere internasjonal konkurranse. I dag har vi kritisk lav tilgang til relevante naturgressanlegg til trening for landslagene våre, både aldersbestemte og A-landslagene. Vi får ikke ut makspotensialet på A-lagene våre på sikt uten et slikt anlegg på plass.
Norge er klare til å ta fatt på kvinnefotballreisen og det er vår plikt som spillere å gi alt vi har for å gi et godt show for alle som heier på oss, på tribunen eller hjemme. Vi er klare for det neste.
- Ada Hegerberg

Toppklubb
Klubbene øverst i fotballpyramiden på herre- og kvinnesiden spiller en avgjørende rolle i utviklingen av norsk fotball. På herresiden har vi sett en positiv utvikling og imponerende enkeltprestasjoner. Særlig har økt fokus på talentutvikling og styrking av klubbøkonomien gitt resultater. Likevel øker avstanden til internasjonale konkurrenter, både sportslig og økonomisk. For å lykkes med en bærekraftig utvikling over tid må vi ha flere toppklubber som hevder seg i Europa, utvikle spillere som kan selges til utlandet for høye summer, og skape et enda bedre fotballprodukt for å øke klubbenes inntekter.
På kvinnesiden markerer enkelte klubber seg i Europa, men vi må intensivere innsatsen for å holde tritt med en akselererende utvikling internasjonalt, der mange klubber og ligaer profesjonaliseres. I Toppserien er det et stort gap når det gjelder publikumstall, markedsinntekter og sportslig nivå. Vi skal heve kvaliteten, sportslig og kommersielt, i flere klubber for å øke konkurransekraften og vi skal legge til rette for tettere samarbeid mellom forbund, klubber og ligaforening på herre- og kvinnesiden.
Den profesjonelle fotballen på både herre- og kvinnesiden er i voldsom utvikling. Fotball-verden endrer seg, og våre toppklubber må tilpasse seg det nye landskapet samtidig som vi tar vare på det særnorske. I denne strategiperioden må vi snu alle stener for å lete etter marginer for at toppklubbene våre skal kunne holde følge med europeiske konkurrenter – og vurdere hvilke endringer vi kan og bør gjøre i den norske konteksten.
I 2030 skal vi ha ligaer på både herre- og kvinnesiden som er attraktive sportslig og økonomisk, og som kan hevde seg internasjonalt. På kvinnesiden ønsker vi å være en av seks profesjonelle ligaer i Europa (ref. UEFAs kvinnefotballstrategi).
Våre beste spillere har ikke mye tid sammen på landslagssamling, hverken på aldersbestemte landslag eller A-landslag. Det er derfor essensielt at vi gjør det vi kan for å optimalisere tiden de er sammen.
Talentutvikling
Samarbeid mellom klubb, krets og forbundet sentralt
Et styrket samarbeid mellom toppklubbene og kretsene har bidratt til økt aktivitet for spillerne med størst potensiale både på jente- og guttesiden, og hele veien legge til rette for økt kunnskap og kompetanseheving inn mot toppklubbene. Klubbene har investert i ungdomsarbeid og infrastruktur, og har sikret seg et stabilt tilfang av unge talenter til ligaen. En sentral del av strategien er at mennesket og spilleren skal være i sentrum. Både klubb-, krets- og landslagstrenere kan bidra til en helhetlig utvikling for den enkelte spilleren. Vi skal ha enda bedre «skreddersøm» for det enkelte talentet i den kommende strategiperioden.
Landslagsskolen er NFFs talentutviklingsmodell som effektueres av kretsene i tett samarbeid med bredde-, Broen- og toppklubber. Denne skal videreutvikles slik at vi har en bred modell som fanger opp våre største talenter uavhengig av kjønn og postadresse. I de aldersbestemte landslagene sikter vi mot å gi våre beste spillere referanser fra øverste internasjonale nivå, særlig gjennom deltakelse i aldersbestemte mesterskap.
Samtidig som vi utvikler så gode spillere som mulig, som skal være med på å skape stolte øyeblikk for Norge, har vi også et mål om å sikre at reisen mot landslagsnivået oppleves verdifull uavhengig av utfallet. Vi legger vekt på at alle spillere skal oppleve glede, inspirasjon og personlig utvikling, uansett om de når landslaget eller ikke. Gjennom denne tilnærmingen sikrer vi også at de som når toppen, er klare for A-landslagsspill.
Den norske toppspilleren er et produkt av fotballmodellen vår, hvor topp og bredde går hånd-i-hånd og hvor vi har sterke barneidrettsbestemmelser. Fra de første sparkene på lokale baner til internasjonale arenaer, bærer spillerne med seg erfaringene og verdigrunnlaget de fikk med seg fra den spede begynnelsen – preget av samhold, respekt og ansvar. Dette verdigrunnlaget er et konkurransefortrinn for norske toppspillere. De er hele mennesker, dem ser en egenverdi i egen og lagets utvikling, de er opptatt av lagkameratene og laget sitt, og de har en mental robusthet og et bevisst forhold til hva de representerer. Den norske modellen skaper ikke bare dyktige spillere, men også ledestjerner som inspirerer og bidrar positivt til samfunnet.
Supportere
En av grunnene til at øyeblikk og prestasjoner i toppfotballen samler byer og hele nasjonen, er fotballens unike supporterkultur. Den er i stadig endring og de siste årene har det kommet til flere yngre supportere, også takket være kvinnefotballens innmarsj. Norsk fotball styrkes av engasjementet, lidenskapen og støtten som supporterne gir våre toppklubber og landslag. Dette er også en viktig inntektskilde for hele norsk fotball.
NFF og norsk fotball skal møte supportere med vilje til dialog, respekt og nysgjerrighet for underliggende supporterkultur. Som en del av respekten skal norsk fotball samtidig stille tydelige krav til at supportere bidrar til trygghet for alle og respekt for andres synspunkter, både på tribunene og i ulike diskusjonsforum. Vi ønsker å bygge opp under tilhørigheten fotballen skaper slik at fotballen virkelig er sted for alle; også blant supporterne.
Talentutvikling
Samarbeid mellom klubb, krets og forbundet sentralt
Et styrket samarbeid mellom toppklubbene og kretsene har bidratt til økt aktivitet for spillerne med størst potensiale både på jente- og guttesiden, og hele veien legge til rette for økt kunnskap og kompetanseheving inn mot toppklubbene. Klubbene har investert i ungdomsarbeid og infrastruktur, og har sikret seg et stabilt tilfang av unge talenter til ligaen. En sentral del av strategien er at mennesket og spilleren skal være i sentrum. Både klubb-, krets- og landslagstrenere kan bidra til en helhetlig utvikling for den enkelte spilleren. Vi skal ha enda bedre «skreddersøm» for det enkelte talentet i den kommende strategiperioden.
Landslagsskolen er NFFs talentutviklingsmodell som effektueres av kretsene i tett samarbeid med bredde-, Broen- og toppklubber. Denne skal videreutvikles slik at vi har en bred modell som fanger opp våre største talenter uavhengig av kjønn og postadresse. I de aldersbestemte landslagene sikter vi mot å gi våre beste spillere referanser fra øverste internasjonale nivå, særlig gjennom deltakelse i aldersbestemte mesterskap.
Samtidig som vi utvikler så gode spillere som mulig, som skal være med på å skape stolte øyeblikk for Norge, har vi også et mål om å sikre at reisen mot landslagsnivået oppleves verdifull uavhengig av utfallet. Vi legger vekt på at alle spillere skal oppleve glede, inspirasjon og personlig utvikling, uansett om de når landslaget eller ikke. Gjennom denne tilnærmingen sikrer vi også at de som når toppen, er klare for A-landslagsspill.
Den norske toppspilleren er et produkt av fotballmodellen vår, hvor topp og bredde går hånd-i-hånd og hvor vi har sterke barneidrettsbestemmelser. Fra de første sparkene på lokale baner til internasjonale arenaer, bærer spillerne med seg erfaringene og verdigrunnlaget de fikk med seg fra den spede begynnelsen – preget av samhold, respekt og ansvar. Dette verdigrunnlaget er et konkurransefortrinn for norske toppspillere. De er hele mennesker, dem ser en egenverdi i egen og lagets utvikling, de er opptatt av lagkameratene og laget sitt, og de har en mental robusthet og et bevisst forhold til hva de representerer. Den norske modellen skaper ikke bare dyktige spillere, men også ledestjerner som inspirerer og bidrar positivt til samfunnet.
Supportere
En av grunnene til at øyeblikk og prestasjoner i toppfotballen samler byer og hele nasjonen, er fotballens unike supporterkultur. Den er i stadig endring og de siste årene har det kommet til flere yngre supportere, også takket være kvinnefotballens innmarsj. Norsk fotball styrkes av engasjementet, lidenskapen og støtten som supporterne gir våre toppklubber og landslag. Dette er også en viktig inntektskilde for hele norsk fotball.
NFF og norsk fotball skal møte supportere med vilje til dialog, respekt og nysgjerrighet for underliggende supporterkultur. Som en del av respekten skal norsk fotball samtidig stille tydelige krav til at supportere bidrar til trygghet for alle og respekt for andres synspunkter, både på tribunene og i ulike diskusjonsforum. Vi ønsker å bygge opp under tilhørigheten fotballen skaper slik at fotballen virkelig er sted for alle; også blant supporterne.
Angrep
Være Norges viktigste tilhørighetsarena (matchvinner) og vokse til 440 000 medlemmer.
Les mer
Tilby verdens beste barnefotball.
Øke antall jenter i fotballen til 150 000.
Utvikle 1800 kvalitetsanlegg
Styrke samspillet mellom bredde og topp
70 % av alle barn og unge som spiller fotball, spiller i en kvalitetsklubb, og vi har [X] kvalitetsklubb+-klubber.
Futsal skal doble antall registrerte spillere: fra 20 000 til 40 000.
Øke medlemsmassen i områder med svake levekårsvilkår med [X], og opprettholde dagens medlemstall i distriktene.
Redusere alvorlige uønskede hendelser med 50% i storbyene i strategiperioden.
Midtbane
Etablere tydelige aktivitetskonsepter for hele livsløpet, fra barn og ungdom til eldre (f.eks. UEFA Playmakers, vennelagsturneringer, breddefotballtilbud for voksne kvinner, gåfotball).
Kretsene skal ta et mer strategisk og aktivt ansvar for at klubber møtes på tvers for å styrke samarbeid og samspill (med fokus på samarbeid, erfaringsdeling og fornuftig praksis for spilleroverganger mellom klubber).
Styrke Kvalitetsklubb+ og Kvalitetsklubb «light». Klubber som lisensieres som Kvalitetsklubb og Kvalitetsklubb+ må ta ansvar for klubber i lokalområdet.
Kretsene skal være tettere på klubbene, forbedre løpende innsikt om klubbene og spilleres behov og tilfredshet, og sette tydelige mål og tiltak basert på innsikten.
Styrke klubber i områder med svake levekårsvilkår, blant annet gjennom en spisset storbysatsing, samt tilby klubber hjelp med å finne eksterne støtteordninger for å motvirke at økonomi og andre sosiokulturelle forhold er barriere mot deltakelse.
Inkludere, og beholde, flere barn og unge med innvandrerbakgrunn: øke kunnskap, tilrettelegge og tilpasse.
Utvikle ny nasjonal veileder for samarbeid med spillerutvikling krets – klubb sammen med krets og interesseorganisasjonene.
NFF skal bistå klubbene med å møte de økonomiske utfordringene ved å tilby praktisk hjelp og veiledning. Dette inkluderer utvikling av en verktøykasse med informasjon om støtteordninger, fond og hvordan søke om midler, samt kompetanseheving i å tiltrekke kommersielle partnere. Dette skal tilbys som en del av NFFs fotballederkurs.
Innhente mer innsikt på Futsal som inkluderingsverktøy og økonomisk potensiale. Totalt doble antall medlemmer gjennom perioden.
Videreutvikle Kvalitetsklubb som konsept for oppfølging av klubber og frivillige (økonomi, kultur, trygghet, jenter, mangfold).
Vi skal styrke arbeidet med å bistå klubbene i å rekruttere og beholde frivillige, med fokusert innsats for å øke antall frivillige med minoritetsbakgrunn. Vi skal innhente innsikt i de ulike kretsene om hva som er behovet for nye frivillige (antall og på hvilke områder) og sette konkrete måltall innen tinget 2026.
Prioriterte oppgaver for jentefotballen er beskrevet i «En ny suksessepoke for norsk kvinnefotball».
Innsikt og våre strategiske satsinger
Fotballen skal være Norges viktigste arena for inkludering, mestring og fellesskap, og bidra til glede, lek, latter og trivsel. Fotball er den desidert største idretten for jenter og kvinner i Norge, med 130 000 aktive medlemmer. Norge er ledende i Europa på rekruttering av jenter, og nesten én av tre spillere i Norge er jenter. Fra 2019 til 2024 har antall jenter i seksårsalderen som starter med fotball vokst med hele 86 prosent. Dette skyldes i stor grad UEFA Playmakers.
Gjennom kvalitetsklubber tilbys et trygt og utviklende miljø for spillere, trenere og ledere i hele landet. Vi vektlegger den gode oppstarten i klubben, med bred rekruttering og ønske om å få med så mange som mulig. Vi har lansert pilotprosjektet Kvalitetsklubb+, som på sikt kan bli kraftsentre for god rekruttering, utvikling og oppfølging av jenter.
En av de større utfordringene i jentefotballen kommer i ungdomsårene. Den årlige frafallsraten for jenter er høyere enn for gutter, og ved 19 år har om lag 70 prosent av spillerne sluttet. Manglende motivasjon, lite utvikling og misnøye med trenere er vanlige årsaker til frafallet.
Den norske klubbstrukturen utgjør selve fundamentet for vår aktivitet og klubbene skal være et trygt hjem for alle. Dermed fungerer den ikke like godt i jentefotballen, hvor det er færre spillere. Klubbene må samarbeide med naboklubber for å kunne stille lag, som ikke alltid blir vellykket.
For å løse denne utfordringen må vi finne gode løsninger, noe som inkluderer mer målrettet arbeid, bedre samarbeid med klubber, flere lavterskeltilbud, og mer fleksibilitet hva gjelder spillformer. I overgangen fra barne- til ungdomsfotball må det også legges større vekt på å beholde jentene. I stedet for å fokusere på frafall, må vi aktivt jobbe for å vinne deres interesse på nytt. Vi ønsker derfor å utvikle et eget tilpasset konsept for jentene i denne fasen
Kretsene har en nøkkelrolle i dette arbeidet gjennom tettere samarbeid med klubbene og for å styrke oppfølgingen på jentesiden. Dette gjelder blant annet spillergrunnlag, treningshverdag, ekstratilbud, samt kamp- og serietilbud. Tiltakene i planen skal kunne tilpasses regionale forutsetninger og gi kretsene mulighet til å justere tiltak ved behov.
Fortsatt mangler jentefotballen mangfold, og lykkes i mindre grad med å være et inkluderingsverktøy for jenter med flerkulturell bakgrunn. For å lykkes må vi jobbe tettere med kretser, klubber og skoler. I denne sammenheng kan erfaringer fra prosjektet “Rosa Sko” benyttes i flere deler av landet.
Innsikt og våre strategiske satsinger
Fotballen skal være Norges viktigste arena for inkludering, mestring og fellesskap, og bidra til glede, lek, latter og trivsel. Fotball er den desidert største idretten for jenter og kvinner i Norge, med 130 000 aktive medlemmer. Norge er ledende i Europa på rekruttering av jenter, og nesten én av tre spillere i Norge er jenter. Fra 2019 til 2024 har antall jenter i seksårsalderen som starter med fotball vokst med hele 86 prosent. Dette skyldes i stor grad UEFA Playmakers.
Gjennom kvalitetsklubber tilbys et trygt og utviklende miljø for spillere, trenere og ledere i hele landet. Vi vektlegger den gode oppstarten i klubben, med bred rekruttering og ønske om å få med så mange som mulig. Vi har lansert pilotprosjektet Kvalitetsklubb+, som på sikt kan bli kraftsentre for god rekruttering, utvikling og oppfølging av jenter.
En av de større utfordringene i jentefotballen kommer i ungdomsårene. Den årlige frafallsraten for jenter er høyere enn for gutter, og ved 19 år har om lag 70 prosent av spillerne sluttet. Manglende motivasjon, lite utvikling og misnøye med trenere er vanlige årsaker til frafallet.
Den norske klubbstrukturen utgjør selve fundamentet for vår aktivitet og klubbene skal være et trygt hjem for alle. Dermed fungerer den ikke like godt i jentefotballen, hvor det er færre spillere. Klubbene må samarbeide med naboklubber for å kunne stille lag, som ikke alltid blir vellykket.
For å løse denne utfordringen må vi finne gode løsninger, noe som inkluderer mer målrettet arbeid, bedre samarbeid med klubber, flere lavterskeltilbud, og mer fleksibilitet hva gjelder spillformer. I overgangen fra barne- til ungdomsfotball må det også legges større vekt på å beholde jentene. I stedet for å fokusere på frafall, må vi aktivt jobbe for å vinne deres interesse på nytt. Vi ønsker derfor å utvikle et eget tilpasset konsept for jentene i denne fasen
Kretsene har en nøkkelrolle i dette arbeidet gjennom tettere samarbeid med klubbene og for å styrke oppfølgingen på jentesiden. Dette gjelder blant annet spillergrunnlag, treningshverdag, ekstratilbud, samt kamp- og serietilbud. Tiltakene i planen skal kunne tilpasses regionale forutsetninger og gi kretsene mulighet til å justere tiltak ved behov.
Fortsatt mangler jentefotballen mangfold, og lykkes i mindre grad med å være et inkluderingsverktøy for jenter med flerkulturell bakgrunn. For å lykkes må vi jobbe tettere med kretser, klubber og skoler. I denne sammenheng kan erfaringer fra prosjektet “Rosa Sko” benyttes i flere deler av landet.

Verdens beste barnefotball og den gode fortsettelsen
Hva gjør vi for å rekruttere, utvikle og beholde flere jenter i fotballen.

Talentutvikling
Hva gjør vi for at våre største talenter skal få muligheten til å realisere sitt potensiale.

Toppklubb
og landslag
Hva gjør vi for å sikre at de øverste nivåene av norsk kvinnefotball er konkurransedyktig internasjonalt.

Landslagsskolen
NFFs talentutviklingsmodell som effektueres av kretsene i tett samarbeid med bredde-, Broen- og toppklubber. Denne skal videreutvikles slik at vi har en bred modell som fanger opp våre største talenter uavhengig av kjønn og postadresse. I de aldersbestemte landslagene sikter vi mot å gi våre beste spillere referanser fra øverste internasjonale nivå, særlig gjennom deltakelse i aldersbestemte mesterskap.